Takk til alle som tør

Mer enn noen gang er det grunn til å takke dem som hiver seg ut i det offentlige rom og står for det de mener. Som på tross av steken de må tåle er med på leken. De utgjør navet som får samfunnshjulet til å rulle.

”If you can`t stand the heat, get out of the kitchen”, heter det. Det gjelder bare å passe på at det ikke blir så varmt at ingen vil lage mat. Da har vi et kjempeproblem, som Atle Antonsen pleide å si i Team Antonsen.

Det er så lett å le av politikere. Smile overbærende av det politiske spillet, dele ut tullingstempler foran Dagsrevyen og Aktuelt. Sende sinte leserinnlegg på vegne av flere. Likevel, dagen ville ikke vært den samme uten. Uten alle disse som tør å mene noe, som stiller opp i samfunnsdebatten og politikken, som engasjerer seg for å forme et samfunn i tråd med verdier de tror på.

Det er naturlig at meninger møtes med motmeninger. Å bli motsagt er ikke det samme som å bli kneblet. Meningsbrytninger er selve kjernen i det åpne demokrati. Derfor må de som mener mye tåle sterke motmeldinger. Likevel er det lettere i teorien enn i praksis. Prøv å sette ditt eget navn inn i spissformuleringene. ”NN tar feil, skal tvinges i kne, bommer total, har misforstått alt” og det som langt verre er. Slikt skaper uro i mellomgulvet og humpete søvn hos flere enn én tenker seg. Selv garvede samfunnsaktører kan gå i kjelleren av tøff offentlig motbør. Ja, det er viktig og riktig at de må tåle det. Like fullt beundrer jeg dem som orker å bære dette år ut og år inn.

Stå på
I dag har folkedypets irriterte mumling kommet mye nærmere. Det er ikke kun leserinnlegg, debatt i spaltene og etermediene eller harde dommer fra skråsikre kommentatorer de offentlige aktører må takle. Sosiale medier kryper tett innpå. Twitter minner mange ganger om de to eldre karene på galleriet i Muppetshow. Før folk har snakket ut i Dagsnytt 18 og Debatten sender gretne gubber av begge kjønn og alle aldre ut nådeløse karakteristikker av debattantene. Sosiale medier som twitter skaper en mer variert og spennende debatt, skaffer langt flere en god talerstol og gir nytt liv til det åpne samfunn. Likevel skal det ryggrad til å tåle alt som kvitres så fritt og spontant om de som synes i samfunnsdebatten.

Verre er det med mye av den verbale møkk som spres i avisenes kommentatorfelt. Her finnes mye deprimerende lesing selv for oss som ikke har ytret noe som helst. Troen på det gode i mennesket får fort et skudd for baugen etter et kvarters lesing av folks iboende dævelskap. Politikere og andre meningsbærere gis ofte råd om å styre unna det som her skrives. Noen lar seg likevel friste, og uansett vet de at gørra finnes der.

Ytringsfrihet er prøvestenen for et fritt samfunn. Ved lesing av denne type ytringer holder det likevel mange ganger hardt å stå fast på den ukrenkelige retten til at alle alltid skal kunne si hva de mener. Etter å ha lest meg gjennom noen tirader leserkommentarer er det uansett grunn til å gjenta dagens hovedbudskap. Takk til dere som tør og orker å være der ute med meningene og engasjementet deres. Stå på!

DAa