Når mobiltelefon blir krigsforbrytelse

I Nord -Korea er bruk av mobiltelefon nå forbudt. Blir du tatt, er straffen å sammenligne med krigsforbrytelse, heter det i nyhetsmeldinger fra det lukkede land. Hvor paranoid er det mulig å bli?

For vel ett år siden besøkte jeg Nord-Korea. Ved ankomst flyplassen utenfor Pyongyang, var det første som skjedde at vi ble fratatt mobiltelefonene. Tre tanker slo meg: a) Hvor lenge siden er det jeg har vært uten mobiltelefon? b) Hvilket regime er det som er så redd at de ikke tillater gjester å ta med seg mobiltelefon? c) Hvordan ville vestlig ungdom ha reagert dersom de ble fratatt mobiltelefonen ?

Ville de med ett ha forstått mer av dikaturets uvesen? For mange er jo mobiltelefonen og sosiale medier som denne blogg blitt en del av hverdagen. Selvsagt også for oss i foreldre-generasjonen, men definitivt for ungdommen. Jeg ville tro at noen døgn i et regime som forbyr mobiltelefon og adgang til sosiale medier, ville ha økt forståelsen for hvor viktig det er hver dag å forstå det verdifulle i demokratiske verdier.

Nord-Korea er et lukket, paranoid og forferdelig diktatur. En ørliten overklasse lever i et avstengt område i Pyongyang. Her har de absolutt alt de måtte ønske seg av materielle verdier: Fra de dyreste biler, den beste cognac, de seneste vestlige filmer og delikatesser fra de beste kjøkken. Utenfor sulter folket. Propagandaen fra den eneste TV-stasjonen forteller de kuede mennesker at intet folk har det bedre enn dem, da de er så heldige å leve i et land med "evige leder" Kim Il Sung, "store leder" Kim Jong-il og nå under tredjegenerasjon Kim, Kim Jong-un, utdannet i Sveits.

En liten parantes: Det fortelles fra den dyre privatskolen i Sveits at medstudentene ikke helt skjønte hvem denne koreaneren var, men at det måtte være noe spesielt ved ham da den nord-koreanske ambassadør bukket så dypt hver gang de møttes. Jaja! Og en liten parantes til: Det var egentlig en eldre bror som skulle ha overtatt, men han gikk det skeis med da han ble tatt med falskt pass i Tokyo, visstnok for å ha en trivelig helg i Disney-land. Skal visstnok nå bo i Macao, hvor mye av tida tilbringes i casinoer. De rike har det godt!

Men det er ikke bare i Nord-Korea at redselen for sosiale medier og inntrykk fra utlandet skaper bekymring hos makthaverne. De siste uker ser vi gledelige utviklingstrekk i Burma, som etter mange år, igjen åpner på internett-adgang. Kommer Kina etter? Da jeg kom til Beijing fra Pyongyang, ville jeg gjerne blogge om mine opplevelser. Men den gang ei. I Kina er denne søkermotoren stengt, og blankt blir det også hvis du i den kinesiske hovedstad forsøker å søke på for eksempel Liu Xiaobo, fredsprisvinneren som fortsatt sitter fengslet. Og selvsagt er han isolert, både fra sosiale medier og uten mobil.

La oss tenke på Liu neste gang vi går inn på nettet, eller sjekker mobilen. Kommer den dag da vi kan ringe Liu Xiaobo?

TS